tirsdag 12. januar 2010

Ferie? :D

Det har vært juleferie!

Som hobbyalkoholiker og dagdriver som kun lever på stipend, har jeg ikke mye å rutte med. For å vedlikeholde mitt helsefarlige store alkoholinntak (hey, skrumplever er en naturlig dødsårsak hvor jeg er fra!), har jeg gjort et par grove kutt i ymse aktiviteter under kategorien "lumske". Det første som gikk var mine daglige besøk til de nigerianske horene. Tror den beslutningen fikk ganske kraftig påvirkning på Trondheims infrastruktur, på et generelt nivå...

I hodet mitt lagde jeg en enkel kategorisering av hva jeg bruker penger på:
Mat
Bil
Sosialt (kino, café osv)
Alkoholrelaterte ting og tang (selve alkoholen, covercharges, nattmat (12kroners burgern på burger king er geeenial på vei hjem!), en taxitur om det er uutholdelig kaldt ute, pirat osv)
Husleie
Klær

Så, hva er viktig av dette? Alkohol, bil og husleie - resten er luksus jeg ikke trenger (litt mat da). Da halvparten av stipendet går til husleien og strøm, etterlater det meg med en latterlig liten sum. Dermed har jeg kuttet levekostnader ned til ca. 20-40 kroner dagen, noe som tillater meg en real fylle to ganger i måneden! :D

<3

Anyhoo, pengene og maten min gikk tom to dager før jeg hev meg på flyet hjem. Dvs, jeg hadde 90 kroner. 70 til flybussen, og 20 til mat. Takk gud for hvitløksbaguetter (jeg hater nudler). Med en eim av hvitløk ankom jeg hjembyen, til kjære mamma. Hva møter meg? Ferske rundstykker og hjemmelagd rull!

Tror ikke jeg vil tenke på hvor mye jeg har lagt på meg denne julen... Blir periodisk faste og steinalder diett når jeg ankommer Trondheim. Gah.

Anyhoo nummer to, hva er juleferie? Jo, det er en av feriene hvor alle som har flyttet vekk kommer hjem til familien! Det betyr sinnsykt mange gode venner, og hva gjør man når man møter gode venner som man ikke har sett på lenge? Man drikker seg kanakas.

Det er lørdag og jeg har en date med en av mine beste venner (M). Vi er som brødre, og skummelt lik på de fleste områdene - dog liker han, heldigvis, brunetter best i motsetning til meg som liker blondiner. Planen er å følge en tradisjon vi har: en flaske cap'n morgan og en flaske fisherman. Da vi husket hva som skjedde forrige gang, konkluderer vi med at cap'n morganen alene holder. Vel, jeg hadde ikke tatt med i beregningen at idioten bestemte seg for å kjøpe masse øl i tillegg! Ankommer M på tom mage, han spiller data og er alt begynt med drikkingen.

Første drinken min er 50/50 cap'n morgan og cola - kveldens svakeste drink. Vi preiker sjit, mimrer til den mest legendariske sommeren noensinne (aaaahh, the summer of 09) og drikker uhorvelige mengder alkohol. M ville ikke ha rom, og jeg kan ikke forlate en spritflaske med noe igjen. Spesielt ikke når det er snakk om selveste KAPTEINEN!

<3<3

Dette gjenspeiler seg i det faktum at jeg kun hadde drukket tre drinker, og var allerede halvveis i flaska! Enda to kamerater ankommer. Upassende bilder blir tatt med mobilkamera. Upassende bilder blir sendt til et utvalg av venninner og andre kvinnelige kontakter på kontaktlisten. Det arrangeres photoshoot, og jeg har en bildeserie jeg ikke kan huske på mobilen min.

Men vi skal ut! Det er første kvelden til meg og M i lag på lang tid, og dermed er det på tide å gjøre byen utrygg. Heeeeer begynner minnene å bli virkelig blurry. Vi ankommer favorittcaféen vår (funky at jeg drikker meg dritings på café? Det er intet mindre enn Awesome!), vi sitter oss ved et bord. Jeg bestiller drink.

Neste hukommelse er 3 timer senere. Jeg krabber opp trappen fra kjelleren til caféen. Jeg spør om jeg kan låne handikapptoalettet fordi det var så langt unna å spy der nede. Neste del av hukommelse er toalettskålen, fingrene mine danser tango med drøvelen min i et patetisk forsøk på å tvinge kroppen min til å kvitte seg med giftstoffer og diverse date-rape-drugs. En tanke slår meg: jeg er egentlig den perfekte alkoholiker. Du skjønner, de gangene jeg spyr på fylla er det pga jeg stikker fingrene så langt inn i halsen som fysisk mulig. Kroppen bruker altså ikke å spy av seg selv. En mulighet er at jeg er så glad i alkohol, at kroppen gjør alt den kan for å tvinge det i blodet.

M sitter ved siden av meg og stryker meg over ryggen - det var tross alt hans tur denne gangen. Bartenderen står å flirer av meg. Fuck them, I'm in misery.

Neste bit av hukommelse: etter tangodansingen bærer frukter, og enda en bølge av ren alkohol treffer toalettskålen, ser jeg opp. Tårer hindrer synet mitt, promillen hindrer forsåvidt også synet mitt ved å prøve å framstille alt som firdobbelt, men synet sjokkerer meg...

"Mamma? Hva i hællvette gjør du her?!"



Åtte timer senere står jeg på jobb. Jeg forbanner den sodden som bestemte at butikker skal ha søndagsåpent. Dusjet langt om lenge, dynket meg i parfyme og tannkrem men jeg stinker fortsatt verre enn en femlitersdunk med heimbrent. Bevæpnet med en pakke Frisk, og overraskende lite hangover, angriper jeg kunder og selger som bare det. Jeg tror det egentlig var fordi de ble beruset av å bare være i nærheten av meg.

Midt utpå dagen kommer det ei jente inn i butikken. Hun er egentlig ikke min type, men det var noe ved henne. Øynene hennes møtte mine når hun fortsatt var et stykke unna. Hun holder kontakten og går nærmere, og jeg kjenner overraskende lite panikk når jeg ser gjenkjennelse i øynene hennes - til tross for at jeg overhodet ikke kjente henne igjen. Slik panikk ble meg vendt av etter russetiden...

Men ansiktet hennes endret seg dess nærmere hun kom meg. Det forandret seg til et merkelig smil, som ble større og større før hun til slutt lo i det hun gikk forbi meg og kassen. Det kjentes ut som noen lagde et bittelite vakum i mellomgulvet mitt. Underbevisstheten min visste noe. Den kjente henne igjen og forteller meg at jeg hadde møtt henne kvelden i forveien. Selv om jeg ikke husker det, husker underbevisstheten sånt. Den forteller videre at jeg gjorde noe meget sosialt ukalibrert med henne, og at det mest sannsynlig ikke hadde gått bra. En bølge med skam velter over meg, helt uventet. Jeg aner ikke hva jeg har gjort, men noe er det. I panikk søker jeg dekke på lageret, og forteller dette til en kollega av meg, hvorpå han bryter ut:

"Nei faen, holder du på å bli menneskelig?"

5 kommentarer:

  1. Takk for super kommentar:) Så flott at du fortsetter å blogge selvom du ble tatt på fersken.. Men det blir kanskje ikke like intime historier å finne her som før ;)

    SvarSlett
  2. Jeej :D du er tilbake :D

    <3

    SvarSlett
  3. Fra en venn.

    Kjære deg.
    Det tristeste med deg og livet ditt (som jeg ser på nært hold, ikke gjennom bloggen din), er at du ikke skjønner hva du driver med. Du ser ikke hvorfor du gjør de tingene du gjør, og du ser ikke konsekvensene av dem. Nå mener ikke jeg de nære konsekvensene, for eksempel venner og kjente som blir såret av det du gjør (og skriver), for de regner jeg med at du gir en lang faen i. Men det som skjer med deg, som bare de på litt avstand ser.

    Jeg vet du tror du er sånn som du er, eller har rett til å være sånn som du er. Men du kan ikke skylde på traumatisk oppvekst og en påtatt narcissisme for de tingene du gjør. Det som har skjedd med deg i din barndom, rettferdiggjør ikke det du gjør mot deg selv nå.

    Jeg skriver ikke dette fordi jeg synes synd på de som får gjennomgå av deg. De er nok såret, men en erfaring rikere. Spesielt én, og jeg tror du vet hvem, får nok tykkere hud etter å ha møtt deg. Men vedkommende kommer nok til å se på livet, og menn generelt, med en kynisme som hun overhodet ikke fortjener å ha fått prakket på seg.

    Henne synes jeg heller ikke synd på, selv om hun nå er forandret til en person som kommer til å ha litt vanskeligere for å elske. Dette ler du kanskje av nå, men jeg vil at du skal huske det, til den dagen du skjønner betydningen av dette.

    Uansett, den jeg synes synd på, er deg. For du kommer til å ha enda større problemer med å være glad i et annet menneske enn henne. Du murer deg selv inne, på en plass der ingen kan nå deg. Ikke engang dine nærmeste venner, slik som meg.

    Det synes jeg også er veldig trist. At jeg, som har kjent deg i mange år, som kjente deg da du gikk rundt som narcissist og løy om småting. Ikke orker å være nær deg lenger. På den tiden slapp du i alle fall NOEN innpå deg. Og da var du en av de kompisene jeg verdsatte mest. På tross av din galskap, eller kanskje på grunn av den. Ikke nå lenger.
    Pass på deg selv.

    SvarSlett
  4. Er du en ordentlig venn, så tar du slikt face to face - det gir et mye mer seriøst preg, og dermed er oddsen for at jeg tar slikt til meg større. :)

    Dog, du er den eneste som baserer advarslene og observasjonene på annet enn det som står skrevet i bloggen. Er skummelt mange som tror hele personligheten min blir reflektert i det som skrives her.

    Vinklingen og intelligensen din gjør at jeg er ganske sikker på hvem du er. Lenge siden sist, send en tekstmelding - du har nummeret mitt :)

    SvarSlett
  5. sjekk ut konkuransen på bloggen min, du kan vinne gratisbilletter til pirbadet:]

    SvarSlett