Det har vært juleferie!
Som hobbyalkoholiker og dagdriver som kun lever på stipend, har jeg ikke mye å rutte med. For å vedlikeholde mitt helsefarlige store alkoholinntak (hey, skrumplever er en naturlig dødsårsak hvor jeg er fra!), har jeg gjort et par grove kutt i ymse aktiviteter under kategorien "lumske". Det første som gikk var mine daglige besøk til de nigerianske horene. Tror den beslutningen fikk ganske kraftig påvirkning på Trondheims infrastruktur, på et generelt nivå...
I hodet mitt lagde jeg en enkel kategorisering av hva jeg bruker penger på:
Mat
Bil
Sosialt (kino, café osv)
Alkoholrelaterte ting og tang (selve alkoholen, covercharges, nattmat (12kroners burgern på burger king er geeenial på vei hjem!), en taxitur om det er uutholdelig kaldt ute, pirat osv)
Husleie
Klær
Så, hva er viktig av dette? Alkohol, bil og husleie - resten er luksus jeg ikke trenger (litt mat da). Da halvparten av stipendet går til husleien og strøm, etterlater det meg med en latterlig liten sum. Dermed har jeg kuttet levekostnader ned til ca. 20-40 kroner dagen, noe som tillater meg en real fylle to ganger i måneden! :D
<3
Anyhoo, pengene og maten min gikk tom to dager før jeg hev meg på flyet hjem. Dvs, jeg hadde 90 kroner. 70 til flybussen, og 20 til mat. Takk gud for hvitløksbaguetter (jeg hater nudler). Med en eim av hvitløk ankom jeg hjembyen, til kjære mamma. Hva møter meg? Ferske rundstykker og hjemmelagd rull!
Tror ikke jeg vil tenke på hvor mye jeg har lagt på meg denne julen... Blir periodisk faste og steinalder diett når jeg ankommer Trondheim. Gah.
Anyhoo nummer to, hva er juleferie? Jo, det er en av feriene hvor alle som har flyttet vekk kommer hjem til familien! Det betyr sinnsykt mange gode venner, og hva gjør man når man møter gode venner som man ikke har sett på lenge? Man drikker seg kanakas.
Det er lørdag og jeg har en date med en av mine beste venner (M). Vi er som brødre, og skummelt lik på de fleste områdene - dog liker han, heldigvis, brunetter best i motsetning til meg som liker blondiner. Planen er å følge en tradisjon vi har: en flaske cap'n morgan og en flaske fisherman. Da vi husket hva som skjedde forrige gang, konkluderer vi med at cap'n morganen alene holder. Vel, jeg hadde ikke tatt med i beregningen at idioten bestemte seg for å kjøpe masse øl i tillegg! Ankommer M på tom mage, han spiller data og er alt begynt med drikkingen.
Første drinken min er 50/50 cap'n morgan og cola - kveldens svakeste drink. Vi preiker sjit, mimrer til den mest legendariske sommeren noensinne (aaaahh, the summer of 09) og drikker uhorvelige mengder alkohol. M ville ikke ha rom, og jeg kan ikke forlate en spritflaske med noe igjen. Spesielt ikke når det er snakk om selveste KAPTEINEN!
<3<3
Dette gjenspeiler seg i det faktum at jeg kun hadde drukket tre drinker, og var allerede halvveis i flaska! Enda to kamerater ankommer. Upassende bilder blir tatt med mobilkamera. Upassende bilder blir sendt til et utvalg av venninner og andre kvinnelige kontakter på kontaktlisten. Det arrangeres photoshoot, og jeg har en bildeserie jeg ikke kan huske på mobilen min.
Men vi skal ut! Det er første kvelden til meg og M i lag på lang tid, og dermed er det på tide å gjøre byen utrygg. Heeeeer begynner minnene å bli virkelig blurry. Vi ankommer favorittcaféen vår (funky at jeg drikker meg dritings på café? Det er intet mindre enn Awesome!), vi sitter oss ved et bord. Jeg bestiller drink.
Neste hukommelse er 3 timer senere. Jeg krabber opp trappen fra kjelleren til caféen. Jeg spør om jeg kan låne handikapptoalettet fordi det var så langt unna å spy der nede. Neste del av hukommelse er toalettskålen, fingrene mine danser tango med drøvelen min i et patetisk forsøk på å tvinge kroppen min til å kvitte seg med giftstoffer og diverse date-rape-drugs. En tanke slår meg: jeg er egentlig den perfekte alkoholiker. Du skjønner, de gangene jeg spyr på fylla er det pga jeg stikker fingrene så langt inn i halsen som fysisk mulig. Kroppen bruker altså ikke å spy av seg selv. En mulighet er at jeg er så glad i alkohol, at kroppen gjør alt den kan for å tvinge det i blodet.
M sitter ved siden av meg og stryker meg over ryggen - det var tross alt hans tur denne gangen. Bartenderen står å flirer av meg. Fuck them, I'm in misery.
Neste bit av hukommelse: etter tangodansingen bærer frukter, og enda en bølge av ren alkohol treffer toalettskålen, ser jeg opp. Tårer hindrer synet mitt, promillen hindrer forsåvidt også synet mitt ved å prøve å framstille alt som firdobbelt, men synet sjokkerer meg...
"Mamma? Hva i hællvette gjør du her?!"
Åtte timer senere står jeg på jobb. Jeg forbanner den sodden som bestemte at butikker skal ha søndagsåpent. Dusjet langt om lenge, dynket meg i parfyme og tannkrem men jeg stinker fortsatt verre enn en femlitersdunk med heimbrent. Bevæpnet med en pakke Frisk, og overraskende lite hangover, angriper jeg kunder og selger som bare det. Jeg tror det egentlig var fordi de ble beruset av å bare være i nærheten av meg.
Midt utpå dagen kommer det ei jente inn i butikken. Hun er egentlig ikke min type, men det var noe ved henne. Øynene hennes møtte mine når hun fortsatt var et stykke unna. Hun holder kontakten og går nærmere, og jeg kjenner overraskende lite panikk når jeg ser gjenkjennelse i øynene hennes - til tross for at jeg overhodet ikke kjente henne igjen. Slik panikk ble meg vendt av etter russetiden...
Men ansiktet hennes endret seg dess nærmere hun kom meg. Det forandret seg til et merkelig smil, som ble større og større før hun til slutt lo i det hun gikk forbi meg og kassen. Det kjentes ut som noen lagde et bittelite vakum i mellomgulvet mitt. Underbevisstheten min visste noe. Den kjente henne igjen og forteller meg at jeg hadde møtt henne kvelden i forveien. Selv om jeg ikke husker det, husker underbevisstheten sånt. Den forteller videre at jeg gjorde noe meget sosialt ukalibrert med henne, og at det mest sannsynlig ikke hadde gått bra. En bølge med skam velter over meg, helt uventet. Jeg aner ikke hva jeg har gjort, men noe er det. I panikk søker jeg dekke på lageret, og forteller dette til en kollega av meg, hvorpå han bryter ut:
"Nei faen, holder du på å bli menneskelig?"
